Av Nils-Petter Enstad
Hun var en av de første som sluttet seg til Frelsesarmeens menighet i Mysen da Armeen begynte sitt arbeid her, et drøyt tiår etter at man hadde begynt virksomheten i Askim. Den innvielsen skulle bli innledningen til en lang livsreise over flere kontinenter. I år er det 90 år siden Mysen-jenta Klara Muskaug ble ordinert til tjeneste som frelsesoffiser. I den bevegelsen hun tjente hele livet, er hun kjent som fru kommandør Klara Mitchell. Dette er fortellingen om en reise fra Mysen til misjonsmarken.
Egentlig var det ikke på Mysen reisen begynte. Den begynte i Kristiania 23. april 1899, der Julie Pedersen, kona til bygningsarbeider Karl Hilmar Pedersen, fødte sitt tredje barn og sin første datter. Men tre barn syntes det unge paret at leiligheten de hadde i Kristiania ble for liten, og de begynte å se seg om etter noe annet. Valget falt på stasjonsbyen Mysen, og etter en tid kjøpte de et lite gårdsbruk. I pakt med tidens tradisjon, tok de navn etter gårdsbruket, og kalte seg heretter Muskaug. Trolig var det klokt å få større plass, familien vokste stadig, og i alt fikk Julie og Karl Hilmar ni barn.
Klara Marie, som var den eldste datterens fulle navn, sto for presten våren 1913. I oktober samme år kom to unge, kvinnelige frelsesoffiserer til Mysen med et ambisiøst prosjekt: Å danne et korps, eller en menighet på dette stedet. Jevnt over var mottakelsen god og positiv. Mange kjente Frelsesarmeen fra før, ikke minst gjennom mer enn ti års virksomhet i nabobygda Askim. Klara Muskaug var en av dem som raskt fant sin plass i møtene og gudstjenestene. Konfirmasjonstiden hadde skapt en lengsel etter å leve i pakt med Guds vilje for sitt liv, og i Frelsesarmeen fikk denne lengselen både sin form og sin arena.
I 1915 ble hun innvidd som frelsessoldat, og kort tid etter gjorde både foreldrene hennes og en av søstrene hennes det samme valget.
MISJONÆR
lørdag 28. februar 2009
Klara Muskaug Mitchell: FRA MYSEN TIL MISJONSMARKEN
Klara forsto tidlig at Gud hadde ikke bare kalt henne til å være frelsessoldat i Mysen, men til tjeneste som frelsesoffiser, ja, som misjonær. Høsten 1918 begynte hun på Frelsesarmeens krigsskole og på senvinteren 1919 ble hun ordinert til tjeneste og beordret til Ringebu korps i Gudbrandsdalen. Etter noen flere ordrer i Norge, meldte hun seg til tjeneste som misjonær. Hun ble kalt inn til intervju, men så gikk det flere måneder uten at hun hørte noe mer. Skulle hun ikke bli misjonær likevel?
Så kom beskjeden om at hun var antatt for India og måtte være klar til å reise – om to uker! Det ble to hektiske uker med pakking og avskjed med familien. Hun var 22 år gammel, og både hun og foreldrene visste at reisen til India ville innebære minimum sju års atskillelse. Et brev ville ta seks uker.
I alt var det åtte norske frelsesoffiserer som reiste ut som misjonærer sammen med Klara. Første etappe gikk til London, der et kort og intensivt kurs i blant annet språk ventet. Deretter reiste 126 misjonærer fra mange land sammen fra London til India på et skip som het Calypso. Sjøreisen varte i fire uker, og Calypso ble et slags flytende misjonsseminar i disse ukene.
Det var forholdsvis vanlig den gangen at misjonærer til India tok seg indiske navn. Klaras nye navn ble ”Kristinabai”, eller søster Kristina.
EKTESKAP
Klara hadde neppe hatt i tankene at hun skulle gifte seg da hun reiste ut som misjonær. Å være en enslig kvinne på 23 år var et særsyn i den indiske kulturen, og når Klara reiste rundt i sin tjeneste, ble hun ofte spurt hvor ektemannen hennes var. – Han venter på meg, svarte hun litt kryptisk til slike spørsmål.
Det skulle vise seg at han gjorde det, i skikkelse av den engelske frelsesoffiseren Herbert Mitchell. Han var økonomiutdannet, og reiste blant annet som revisor. Han var på det tidspunktet enkemann. Hans første kone hadde dødd i barsel etter to års ekteskap, og den lille datteren deres hadde dødd 18 dager senere.
Det er en nesten blyg romantikk over det Herbert Michell skrev i sin dagbok etter at han hadde lært den norske offiseren å kjenne: ”I mitt hjerte var det en lengsel etter å elske og bli elsket – noe jeg ikke hadde kjent på lang tid. Jeg innså at disse følelsene var vekket til live av Klara Muskaug. Tiden var inne til handling…”.
De som kjente Klara, sier at hun kunne virke nokså reservert, og ikke viste sine følelser så lett. Det er da også noe nøkternt over det svaret hun ga Herbert på hans frieri: - Jeg tror vi er i samme båt.
Uansett: Etter seks måneders forlovelse sto bryllupet i Lahore 6. april 1927.
Året etter kunne Klara ta med seg sin mann til Norge og presentere ham for familien på Mysen. Hun hadde vært ute som misjonær i sju år, og hadde sin første hjemlandsferie. Etter noen måneders ferie, skulle de reist til India for en ny sjuårsperiode, men fordi Klara var gravid med parets første barn, ble reisen utsatt. En augustdag i 1929 ble datteren Margaret født, og i november samme år reiste den lille familien tilbake til India.
Vesle Margaret døde allerede i juni året i et feberanfall, og i 1931 fikk paret sitt andre barn, sønnen Charles Edgar. I 1933 ble sønnen David Olav født, og i 1937 attpåklatten Joyce. Hun ble født på Mysen, der foreldrene var på sin andre hjemlandsferie.
EUROPA
Herbert Mitchell hadde en rekke store, administrative ansvar i ledelsen av Frelsesarmeen i India. I 1944 skulle de ha vært på hjemlandsferie igjen, men på grunn av krigen ble denne utsatt. Da krigen var slutt var eldstesønnen Edgar blitt 16 år, og foreldrene ønsket at han skulle få sin utdannelse i England. De ba derfor om å bli overført tilbake til Europa. Etter henholdsvis 27 og 26 års tjeneste i India var ikke det noe urimelig ønske. I 1947 fikk de ordre til Det internasjonale hovedkvarteret i London, der Herbert etter hvert ble sjef for Frelsesarmeens internasjonale finanser. I den forbindelse ble han forfremmet til kommandør, som er den høyeste rangen man kan få i Frelsesarmeen, med mindre man er verdensleder og general. Klara fra Mysen fikk den samme rangen, og var på det tidspunkt en av de ytterst få norske frelsesoffiserene med en så høy grad.
Ekteparet ble pensjonert i 1961. Hjemmet deres i London var i mange år en norsk-indisk oase for norske salvasjonister som fikk sin utdannelse ved Frelsesarmeens internasjonale offisersskole.
Herbert døde i september 1979, 85 år gammel. Han og Klara hadde da vært gift i 52 år. Klara levde i ytterligere åtte år. I 1987 reiste hun til Canada for å besøke sin datter, og mens hun var der kom det som i Frelsesarmeens språkbruk ofte kalles ”oppbruddsordren”.
En lang reise, som begynte med at en familie flyttet til Mysen, var fullført.
Kilder:
Solveig Smith: Fra Simla til Ani i søndagssko – Historien om Mysen-jenta Klara Mitchell (artikkelserie i Krigsropet 1988)
H.A. Tandberg: 50 års korstog for Gud og Norge (Oslo, 1937)
Så kom beskjeden om at hun var antatt for India og måtte være klar til å reise – om to uker! Det ble to hektiske uker med pakking og avskjed med familien. Hun var 22 år gammel, og både hun og foreldrene visste at reisen til India ville innebære minimum sju års atskillelse. Et brev ville ta seks uker.
I alt var det åtte norske frelsesoffiserer som reiste ut som misjonærer sammen med Klara. Første etappe gikk til London, der et kort og intensivt kurs i blant annet språk ventet. Deretter reiste 126 misjonærer fra mange land sammen fra London til India på et skip som het Calypso. Sjøreisen varte i fire uker, og Calypso ble et slags flytende misjonsseminar i disse ukene.
Det var forholdsvis vanlig den gangen at misjonærer til India tok seg indiske navn. Klaras nye navn ble ”Kristinabai”, eller søster Kristina.
EKTESKAP
Klara hadde neppe hatt i tankene at hun skulle gifte seg da hun reiste ut som misjonær. Å være en enslig kvinne på 23 år var et særsyn i den indiske kulturen, og når Klara reiste rundt i sin tjeneste, ble hun ofte spurt hvor ektemannen hennes var. – Han venter på meg, svarte hun litt kryptisk til slike spørsmål.
Det skulle vise seg at han gjorde det, i skikkelse av den engelske frelsesoffiseren Herbert Mitchell. Han var økonomiutdannet, og reiste blant annet som revisor. Han var på det tidspunktet enkemann. Hans første kone hadde dødd i barsel etter to års ekteskap, og den lille datteren deres hadde dødd 18 dager senere.
Det er en nesten blyg romantikk over det Herbert Michell skrev i sin dagbok etter at han hadde lært den norske offiseren å kjenne: ”I mitt hjerte var det en lengsel etter å elske og bli elsket – noe jeg ikke hadde kjent på lang tid. Jeg innså at disse følelsene var vekket til live av Klara Muskaug. Tiden var inne til handling…”.
De som kjente Klara, sier at hun kunne virke nokså reservert, og ikke viste sine følelser så lett. Det er da også noe nøkternt over det svaret hun ga Herbert på hans frieri: - Jeg tror vi er i samme båt.
Uansett: Etter seks måneders forlovelse sto bryllupet i Lahore 6. april 1927.
Året etter kunne Klara ta med seg sin mann til Norge og presentere ham for familien på Mysen. Hun hadde vært ute som misjonær i sju år, og hadde sin første hjemlandsferie. Etter noen måneders ferie, skulle de reist til India for en ny sjuårsperiode, men fordi Klara var gravid med parets første barn, ble reisen utsatt. En augustdag i 1929 ble datteren Margaret født, og i november samme år reiste den lille familien tilbake til India.
Vesle Margaret døde allerede i juni året i et feberanfall, og i 1931 fikk paret sitt andre barn, sønnen Charles Edgar. I 1933 ble sønnen David Olav født, og i 1937 attpåklatten Joyce. Hun ble født på Mysen, der foreldrene var på sin andre hjemlandsferie.
EUROPA
Herbert Mitchell hadde en rekke store, administrative ansvar i ledelsen av Frelsesarmeen i India. I 1944 skulle de ha vært på hjemlandsferie igjen, men på grunn av krigen ble denne utsatt. Da krigen var slutt var eldstesønnen Edgar blitt 16 år, og foreldrene ønsket at han skulle få sin utdannelse i England. De ba derfor om å bli overført tilbake til Europa. Etter henholdsvis 27 og 26 års tjeneste i India var ikke det noe urimelig ønske. I 1947 fikk de ordre til Det internasjonale hovedkvarteret i London, der Herbert etter hvert ble sjef for Frelsesarmeens internasjonale finanser. I den forbindelse ble han forfremmet til kommandør, som er den høyeste rangen man kan få i Frelsesarmeen, med mindre man er verdensleder og general. Klara fra Mysen fikk den samme rangen, og var på det tidspunkt en av de ytterst få norske frelsesoffiserene med en så høy grad.
Ekteparet ble pensjonert i 1961. Hjemmet deres i London var i mange år en norsk-indisk oase for norske salvasjonister som fikk sin utdannelse ved Frelsesarmeens internasjonale offisersskole.
Herbert døde i september 1979, 85 år gammel. Han og Klara hadde da vært gift i 52 år. Klara levde i ytterligere åtte år. I 1987 reiste hun til Canada for å besøke sin datter, og mens hun var der kom det som i Frelsesarmeens språkbruk ofte kalles ”oppbruddsordren”.
En lang reise, som begynte med at en familie flyttet til Mysen, var fullført.
Kilder:
Solveig Smith: Fra Simla til Ani i søndagssko – Historien om Mysen-jenta Klara Mitchell (artikkelserie i Krigsropet 1988)
H.A. Tandberg: 50 års korstog for Gud og Norge (Oslo, 1937)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
