søndag 29. mai 2011

KARL JOHANSEN: Å MØTES I HIMMELEN

Av Nils-Petter Enstad

”Gjensyn her på jorden? Det betyr så lite. Å kunne møtes i himmelen, det er alt.” Slik ordla han seg, den 32 år gamle frelsesoffiseren Karl Johansen siste gangen han sto overfor en norsk forsamling. Det var i Frelsesarmeens daværende ”storstue” i Oslo, Templet i Pilestredet 22, en novemberdag i 1934. Sammen med tre andre, unge frelsesoffiserer reiste han få dager senere til Brasil som misjonærer. Avskjedshilsenen skulle bli sannere enn noen av de tilstedeværende kunne tenke seg.


Karl Fredrik Johansen ble født i 6. juni 1902 i Kristiania, som sønn av tomtearbeider Karl Johan Halvorsen og Anna Kristine Kristensen. Senere flyttet familien til Våler, og 7. oktober 1917 ble den 15 år gamle Karl konfirmert i Våler. Ifølge kirkeboka for Våler hadde han da Stangerengen i Våler som adresse.
I 1928 ble han tatt opp som frelsessoldat i Mysen korps (menighet). I soldatrullen for Mysen korps står bare ”Mysen” oppført som adresse. Om dette betyr at han bodde på en av Mysen-gårdene i Eidsberg, eller om han bodde i Mysen sentrum, går ikke fram av den knappe henvisningen. Av yrke var hans sveiser, så det skulle kanskje indikere at han bodde på en gård.
Kildene sier ikke noe om hva det var som førte den 26 år gamle sveiseren til Frelsesarmeen. Kanskje var det for ham som for så mange andre unge mennesker på den tiden: Frelsesarmeens møter var ”billig moro”, det var frisk sang og musikk der, og man kjente seg velkommen. Men samtidig ble det forkynt et budskap som de fleste hadde et forhold til fra før, om ikke annet, så gjennom konfirmasjonstiden.

KALL OG MISJON
Karl Johansen var ikke lenge knyttet til Frelsesarmeens menighet i Mysen. Allerede høsten 1930 reiste han til hovedstaden og ble kadett ved Frelsesarmeen krigsskole, og sommeren etter ble han beordret til Trysil som frelsesoffiser. Senere var han stasjonert i Hamar, Hønefoss og Skien. Overalt utførte han ”et godt og hengivent arbeid i kampen for sjelers frelse”, som det sto i Krigsropet i forbindelse med hans utreise til Brasil.
Frelsesarmeen i Norge hadde sendt ut misjonærer helt siden 1895. De fleste av dem hadde reist enten til India eller Afrika. Også fra menighetene i Indre Østfold reiste det ut misjonærer i disse årene. I 1920 reiste Ludvig Ringsby fra Askim som den første, norske misjonæren fra Frelsesarmeen til Kina, sammen med sin kone Gudrun. Bare to år senere døde han i Kina, og etterlot seg en gravid kone og to små barn. Klara Muskaug fra Mysen hadde reist til India i 1921, men det var lenge før Karl Johansen ble med i Frelsesarmeen. Dessuten var det å reise til Brasil som misjonær for Frelsesarmeen, litt av et pionerprosjekt i 1934.

BRASIL
Det var bare 12 år siden Frelsesarmeen hadde begynt sin virksomhet i dette enorme landet på det søramerikanske kontinentet. Det var et sveitsisk ektepar, oberstløytnant David Miche og frue, som fikk utfordringen til å være de første lederne for arbeidet i Brasil. Begge var godt voksne, henholdsvis 54 og 48 år gamle, og de hadde to sønner på 13 og 16 år. Ingen av dem snakket portugisisk, som er det offisielle språket i Brasil, men da noen litt bekymret hadde spurt hvordan dette skulle gå, svarte obersten: - Jeg overlot tømmene i mitt liv til Herren for 30 år siden; jeg har ikke tenkt å ta dem tilbake nå!
En maidag i 1922 kom familien til Rio de Janerio. En rekke personer som kjente Frelsesarmeens arbeid fra andre deler av verden, stilte opp for å bistå den vesle invasjonsstyrken, som etter kort tid fikk forsterkninger, blant annet fra Sverige. Senere kom det også forsterkninger fra England og Danmark. At Frelsesarmeen på dette tidspunkt var en internasjonalt anerkjent bevegelse, bidro nok til at mottakelsen var annerledes enn den hadde vært i mange andre land. De første friluftsmøtene ble arrangert under politibeskyttelse, for å ta ett eksempel. Politiets rolle var en annen ved de første friluftsmøtene i Norge, for å si det slik…

FIRE PIONERER
Arbeidet i Brasil utviklet seg raskt, og behovet for nye medarbeidere var enormt. Høsten 1934 var en gruppe med fire forholdsvis unge, norske frelsesoffiserer klare til å gi sine bidrag til den ennå unge Frelsesarmeen i Brasil. Det var Helene Løndahl (31) fra Bergen, Julie Odinsen (26) fra Ulefoss, Peter Staveland (25) fra Stord og Karl Johansen (32) fra Mysen. En av de fire, Julie fra Ulefoss, forteller at det som fikk henne til å melde seg for Brasil, var en notis i Krigsropet der man appellerte til ”unge, friske, sterke” offiserer til ”å ofre seg for dette folk”. ”Dette er mitt!”, var hennes spontane reaksjon.
Farvelmøtet i Templet i Pilestredet 22 samlet fullt hus, og de fire misjonærene holdt hver sin korte tale. Møtets leder var Frelsesarmeens leder i Norge, kommandør Karl Larsson. Han kunne fortelle at det var 40 millioner mennesker i Brasil – ”det blir ti millioner på hver av dere”, som han sa.
At man sendte ut en gruppe med to kvinner og to menn, kan få en til å tenke at her var det duket for romantikk ganger to. Om så var, la ikke Frelsesarmeen til rette for den slags. De to unge mennene reiste med båt via London, mens de to kvinnene reiste via Göteborg. Det hadde ellers skjedd flere ganger før at unge misjonærer til Brasil fant hverandre og delte resten av livet sammen. Det ble også tilfellet for Julie og Peter, som giftet seg i Brasil i 1937, og holdt sammen til Peter døde i 1990. Julie levde helt til 2009, og rakk å feire sin 100 årsdag høsten før.

KORTVARIG

Karl Johansens misjonstjeneste i Brasil ble svært kortvarig, knapt nok en måned, etter at han gikk i land i Rio 10. desember. Tredje juledag ble han syk. ”Doktoren som ble hentet, kunne ikke med bestemthet si hva han feilte, men det ble ansett for best å bringe ham til sykehuset for at alt som sto i menneskelig makt skulle bli gjort for å redde hans liv”, skrev Peter Staveland i Krigsropet etter at Karl Johansen var død.
Hva den unge nordmannen døde av, er aldri blitt gjort kjent. Mest sannsynlig skyldtes sykdommen og den fatale utgangen en kollisjon mellom en norsk fordøyelse og en tropisk bakteriekultur. Det finnes flere slike fortellinger fra misjonshistorien.
Sykdommen gikk sin gang, og 9. januar 1935 var det slutt. Den 32 år gamle norske frelsesoffiseren døde sovnet inn, og ble neste dag den første frelsesoffiseren som ble lagt til hvile i brasiliansk jord. Dødsfallet gjorde et voldsomt inntrykk på alle som kjente ham. Peter Staveland uttrykte det slik: ”Du hviler i det lands jord som du hadde ofret deg for. Takk for hva du var for meg! Det at du har gått bort, har gjort et stort inntrykk på, og jeg innvier meg på nytt for det store mål som vi sammen reiste ut for: Brasil for Kristus!”
Da Peter og Julie et par år senere hadde sin første date, var et besøk til Karl Johansens grav én av postene på programmet, og da de enda et par år senere fikk sin første datter, kalte de henne opp etter de to reisekameratene: Kari Helene, etter Karl Johansen og Helene Løndahl.
Så vel Julie og Peter Staveland som Helene Løndahl kom til å arbeide for Frelsesarmeen i Brasil i mange år, og gjorde en stor innsats her. Helene Løndahl arbeidet i mange år blant prostituerte i Brasils storbyer, og klarte etter 15 års målbevisst kamp å få brasilianske myndigheter til å vedta et lovforbud mot prostitusjon. Som pensjonist bodde hun i Sverige, men døde i Brasil noen dager før hun kunne feire sin 70-årsdag i 1973. Hun var reist til sitt tidligere arbeidsfelt nettopp for å feire denne dagen der. Her fant hun også sin grav.
Julie og Peter Staveland arbeidet i flere søramerikanske land. Nå er alle de fire misjonspionerene fra 1934 borte. De har senere fått følge av en rekke norske frelsesoffiserer som har gjort tjeneste i Brasil. Når det gjelder de fire pionerene, ser kanskje noen for seg at Karl Johansens ord fra farveltalen i Templet er gått i oppfyllelse: De har møttes i himmelen.

Kilder:
Coutts, Fredrick: The Better Fight. The History of The Salvation Army – vol. VI (London, 1973)
Krigsropet nr. 49, 1934; nr. 5, 1935 og nr. 8, 1935
The Salvation Army Year Book, 2009
Vestheim, Synneva: Gleden er han i mitt kall – Portrett av Julie Odinsen Staveland (Oslo, 2008)
Korrespondanse med Frelsesarmeens hovedkvarter, Mysen korps av Frelsesarmeen og Våler menighetskontor