Sommeren før hadde jeg brukt en del av sommerferien på å gå gjennom manuset hans og gi det en såkalt «språkvask».
Ikke minst var det mange sve-ismer som måtte lukes vekk; ikke så rart, med tanke på at forfatteren hadde passert 70 år og hadde tilbrakt store deler av liv et i Sverige, og dertil var gift med en svensk frelsesoffiser.
Morsom bok
Jeg så fort at dette kunne bli en morsom bok, og da Brekke selv antydet at «Halleluja-trompeten» var en av titlene han hadde vurdert, anbefalte jeg sterkt at han skulle foreslå den for et eventuelt forlag.
Hans andre forslag, «Med røde epåletter» oppfattet jeg som altfor internt, og «epåletter» var vel allerede da et ord som ga liten mening.
Jeg tror kanskje han slet litt med å finne en forlegger; det sitter ofte langt inne for et forlag å satse på en 72 år gammel debutant. Men så fikk han napp hos det litt marginale Forlaget Exodus i Mandal; et underbruk av Den Grønne Legen. Den forlagsdriften er avviklet for lengst.
Salg
Tidlig på året 1993 var boka i salg. Mitt eksemplar står fremdeles i hylla, med en hyggelig, personlig hilsen fra forfatteren.
Jeg mener å huske at jeg fikk to eksemplarer av ham, som en godtgjørelse for språkvasken sommeren før.
Mine foreldre fikk det andre eksemplaret.
Samme sommer hadde jeg en anmeldelse av boka både i ukeavisa «Folkets Framtid» og i Vårt Land.
Jeg var vel strengt tatt inhabil med tanke på å anmelde boka, men lot det passere.
Senere ble det tre bøker til: En om Frelsesarmeens fengselsarbeid (på Hermon forlag), en selvbiografisk bok til og dessuten en bok om Moldova; begge på Genesis Forlag.
Men jeg var ikke involvert i noen av dem.
